Historiske minner på Bråholmen –
               en vandreguide.

Namsos Rotary synliggjør byhistorie

Da Namsos ble grunnlagt 7. juni 1845, bodde det 23 personer på halvøya Bråholmen. Byarealet tilsvaret fire fotballbaner. Ved stor flo minket arealet. Namsos har vært herjet av store bybranner , i 1872 og 1897, og ble bombet av tyskerne 20 april 1940.

For å synliggjøre noen historiske minner på Bråhomen, satte Namsos Rotaryklubb i byens jubileumsår 2005 opp ni plaketter og ei historisk billedtavle. I tillegg hadde klubben i 2004 montert ei byhistorisk billedtavle på utsiktsplassen på byfjellet Klompen.

I 2208, på grunneggerens 200- års dag, hedret Namsos Rotaryklubb Jørgen Johs. Havig med å sette opp ei minneplate i Lensmanns Havigs gate i Vika. Samme dag overrakte rotaryklubben et bilde av Havig til Namsos kommune. Dette bilde av byens grunnlegger henger nå i bystyresalen i sammfunnshuset.

I 2008 fikk også hotelleier Andreas Jensen og konsul Theodor Sommerschjeld sine minneplater

Synliggjøring av historiske minner til å øke respekten for tidligere generasjoners arbeid og styrker tilhørighetsfølelsen til heimplassen. Opplysninger om steder, bygninger og sentrale personer kan vekke lysten til djupere kunnskap. Du går tryggere inn i framtida når du nå og da ser deg tilbake.

Her omtales de 11 historiske stasjonene som Namsos Rotaryklubb har satt opp på Bråholmen og på Bjørumsklompen i 2004 og 2005. Men det finnes mange flere historiske minner og kunstverk i sentrum som bør belyses. Få andre mindre byer har så mange kunstverk i sentrum som Namsos !

Vi håper andre vil bygge videre på vandringsguiden vår  og på den måten bidra til at det blir enda mer interessant å ta vandreturer i byen. Minnene og kunstverkene står der. Det er nyttig å få hjelp til å se nøyere på dem.

Med fri åpning mot sjøen er Bråholmen med sin gamle kvadratur et unikt bysentrum som vi må glede oss over og ta vare på.

Louis Kvalstad-bysten i Kvalstadparken

Louis Kvalstad ble født i Overhalla i 1905. Tidlig måtte han og tvillingbroren gjøre nytte for seg som gjetere. De tok også del i annet arbeid som hørte en gård og grend til. Som voksen prøvde Louis seg blant annet som gårdsdreng, handelsbetjent og journalist. Men det var kunstner han ville bli. Han gikk på kunstskoler i Oslo og i utlandet. Det finnes mange malerier etter han.

Men han var best kjent som lyriker. Naturstemninger og sterk fargevirkning i bildebruken preger Louis Kvalsteds lyrikk. På slutten av livet ville han skrive en diktsyklus om Namsen, hans barndoms elv. Han kom så vidt i gang med dette arbeidet. Louis Kvalstad døde en vårdag i 1952.

Namsos kunstforening æret i 1959 Louis Kvalstads minne med bysten i bronse utført av bildekunstneren Hjalmar Hansen.

På granittsokkelen i Kvalstadparken står dette utdraget av diktet Cafe noir:

Utdraget er hentet fra diktsamlingen "Rosa og svart" som kom ut i 1938.

Namsos Rotaryklubb satte opp diktplaketten i forbindelse med dikterens 100-årdag i 2005.

Bastionen

som ligger som et vakkert midtpunkt i Aavatsmarkparken, ble reist i 1936 som nødsarbeid. Her tjente folk kjærkomne penger i en vanskelig tid. Fagfolk kaller murerarbeidet Alesunds-mur.

Steinen ble også nå hentet fra brudd i Fredriksbergparken, akkurat som da gråsteinkirka ble bygd i 1902 - 03.

Eldre namsosfolk har mange minner knyttet til Bastionen. I krigsåra 1940 - 45 brukte tyskerne Bastionen ofte, Militærkorps spilte, og taler ble holdt herfra. I fredstid har Bastionen blitt benyttet ved 17. maifeiringer og andre festlige anledninger.

En av de store begivenhetene var da byens store musikkpersonlighet gjennom om lag 50 år, Adelsten Elnan, 17. mai 1939 fikk overrakt Kongens fortjenstmedalje. Medaljen ble tildelt Elnan som en takk for hans store virksomhet for musikkIivet i Namsos. Elnans innsats har båret rike frukter i musikkbyen Namsos.

Bildet av av Adelsten Elnan (1884-1961) henger på Namsos folkebibliotek.

Abel margrethe Meyers gate

Abel Margrete Hammond Meyer (1706 -1787) eide garder over hele Namdalen, også Bjørum gård. Hun ble dalens rikeste person, men brukte makten sin på en klok måte til beste for samfunnet og folk rundt seg. Hun var gift to ganger, men døde barnløs på garden Halvardmo på Mælen: Hovedlåna fra Halvardmo står i dag på Namdalsmuseet.

Abel Meyer var en av de første kvinnene i landet som fikk ei gate oppkalt etter seg. Jørgen Johannes Havig, byens far, ga i 1845 en av hovedgatene navnet Meyersgaten. I 1925 ble dette endret til Abel Meyers gate.

Nå bærer gata navnet Abel Margrete Meyers gate.

Abel Margrete Meyers gate 22

"Blokkbygget" i Abel Margrete Meyers gate 14 - 26

Et annet stort bygg som fremdeles lever i god, fargeglad stand er "Blokkbygget" Abel Meyers gate 14 - 26. Dette bygget er det første store trebygget som ble reist i sentrum etter bombinga og som fremdeles eksisterer. Fremdeles er "Blokka" det største boligbygget av tre på Bråholmen

Ifølge reguleringsplanen som professor Sverre Pedersen utarbeidet i 1941, skulle det bygges flere slike boligblokker i trebyen Namsos. Professoren ønsket å fylle opp fasadene mot gatene ved å koble sammen små hus til større blokker med regelmessige utformende takterasser. Dette ville gi byen et mer ensartet og rolig preg, mente professoren. Tanken møtte motstand i Namsos. Det hele ville bli for ensformig og stivt, dessuten ville det bryte med det gamle byggemønsteret i byen, mente folk i byen. Derfor fikk vi bare ett eksemplar av blokkhustypen i Namsos.

Mange namsosinger har bodd i "Blokka". I byggets tidlige år hadde tre av byens tannleger kontorer her. På folkemunne fikk derfor "Blokka" også tilnavnet "Tanngarden".

"Sjøsiden" blikkfang i havneomradet

Namdal kornsilo som nå er omskapt til terrassebygget Sjøsiden, er et ruvende blikkfang i havneomradet på Bråholmen. Namdal kornsilo stod ferdig til å ta imot kornskuren høsten 1954. Ved bruk av glideforskaling ble den 40 meter høye siloen støpt ferdig på 12 1/2 døgn.

Anlegget på ti etasjer hadde lagerkapasitet for 2000 tonn korn. 50 år senere blir det moderne bygget "Sjøsiden" tatt i bruk. Bygget rommer 30 leiligheter og huser mer enn 100 personer og er den eneste skyskraperen i Namsos.

Russerankret

Ankeret som ligger i havneomradet, er et hollandsk stokkanker. De tyske okkupantene (1940-1945) fraktet ankeret sammen med annet skrapjern, som de stjal rundt i Europa, til Namsos på store lektere. Skrapjernet skulle brukes som armeringsjern i den store betongkaia som tyskerne bygde i Namsos.

Havnefogd Henrik Andersen syntes det var synd at det vakre ankeret skulle få en slik skjebne. Han ba derfor de russiske krigsfangene om a grave et hull som ankeret kunne gjemmes i. Da gravingen kom i gang, ville den tyske kommandanten ville vite hvem som hadde gitt ordre om denne gravingen. Lederen for krigsfangene opplyste om at de hadde fått ordren fra der "Hafenkapitän". Sa ble ankeret gravd ned, og takket være at den tyske kommandanten oppfattet det slik at det var den tyske havnekapteinen som hadde gitt ordren, ble ankeret berget for ettertiden.

Ankeret som ble kalt russerankeret, står i dag som et verdig minne om de russiske krigsfangene og de lidelsene de ble utsatt for under krigen. (Kilde: Jens-Anton Andersen)

Bryggerekken i Verftgata

Bryggene, eller sjøpakkhusene som de tidligere ble kalt, hører til den aller eldste bygg på Bråholmen. De første ble reist like etter bybrannen i 1872. Til bygginga av en av disse (L. Johansens brygge) ble det brukt tømmer fra gamle Sævik kirke i Klinga. (Kirken som ble reist i 1706 og var i privat eie, ble tillatt revet i 1863.) Mange forretningsdrivende har holdt til i bryggene i åras løp.

Bryggene fra sjøsiden

Overtollbetjent Theodor Wessel    Namsos første ordfører

Overtollbetjent Theodor Wessel (1802 -1878) var kommunens første ordfører da Namsos ble egen kommune i 1855. Wessel ble i 1849 utnevnt til overtollbetjent, forrettende tollinspektør og tollkasserer i Namsos. Han var visstnok i slekt med Peter Wessel (1690 -1720), bedre kjent som sjøhelten Tordenskjold. Theodor Wessel satt som ordfører i Namsos i flere perioder.

 Fogedgården

Fogedgarden ble bygd like etter bybrannen i 1897 og er således en av de få bygningene i sentrum som er eldre enn ett hundre år.

Ved en tilfeldighet ble bygningen reddet fra flammene under bombinga 20 april i 1940. En forbipasserende sparket vekk noen brennende stokker som lå nær bygningen. Bygget som har elementer av sveitser- og jugendstil og forenklet dragestil, har i den senere tid fått navnet Fogedgården. På tomta der Fogedgården nå står, hadde Anton Elias Nergaard sin bolig da han ble fogd i Namdal. Nergaard som var født i Fosnes i 1836, ble i 1885 utnevnt som fogd i Namdal, politimester og magistrat i Namsos. Dette er bakgrunnen for navnet på den vakre bygningen.

Kommunen kjøpte bygningen i 1912 for å bruke den som brannstasjon. Slik gikk det ikke, distriktslegen som tidligere hadde bodd der, flyttet ikke ut. Kommunen greide ikke a skaffe legen tilfredsstillende bolig. Derfor ble gården i flere tiår framover tilholdssted for distriktslegen. Helsevesenet i byen har også hatt sine kontorer her. Fogedgården ble grundig restaurert i 1984 og er det eneste bygget i byen som er fredet av Riksantikvaren. Fogedgården er nå i privat eie og huser diverse kontorer.

Andreas Jensen  1840-1898

Andreas Jensen kom til Namsos fra Strinda i 1860-åra. Her åpnet han bakeri, butikk og hotell i Havnegata. Han eide gård på Bjørum (Hildrum-Bjørum) og døde her i 1898. I sitt testamente bestemte han at det skulle opprettes et legat av hans formue. "Værdig trængende" kunne søke legatet om penger.

Legatet består ennå (2015). Namsos kommunestyre oppnevner styre for legatet.

Jørgen Johannes Havig 1808-1883

Havig regnes som grunnleggeren av Namsos by. Han deltok selv i det praktiske arbeidet med anlegg av byen i andre halvdel av 1840-tallet. Oppmåling av kvadraturen, utstikking av gatene, fordeling av tomtene og døping av gatene er noen eksempler på det.

Havig var lensmann i mer enn 50 år og stortingsrepresentant i flere perioder. Han medvirket til at byen

fikk sparebank, skole, avis og andre fellesgoder. Han var en selvlærd mann som viste stor interesse for matematikk, astronomi og språk, særlig fransk. I 1876 ble han tildelt medaljen for borgerdåd som takk for offentlig innsats. Lensmann Havig er begravd på Namsos kirkegård.

Theodor Sommerschield 1865-1947

Konsul Theodor Sommerschield var i mange år medlem av Namsos bystyre. I året 1905 var han ordfører.

I en periode eide han Namsos Aktiedampsag og høvleri. Fra 1888 var han direktør for Namsos sparebank og ble senere med i styret for AS Namdalens Uldvarefabrikk, som ble stiftet i 1913.

De fire kirkene på Kirkehaugen

Hele fire kirker har i byens historie prydet bysenterets høyeste punkt. Den første kirka ble innviet i 1859. Den nåværende kirka, "Langskip", er det kirkebygget som har hatt lengst liv av de fire kirkene. En bildetavle som viser kirkehistoria i Namsos bysenter i korte drag, er plasseres ved kirkens hovedinngang.

Kirkene står som symboler på gjenreisning i Namsos. Hver generasjon i Namsos har bygd sin kirke.

Bildetavla er en gave fra Namsos Rotaryklubb.

Et unikt bysentrum med interessante historiske stasjoner

Dette hefte har presentert den lille sentrumsrunden på Bråholmen, det vil si historiske stoppesteder i det opprinnelige byområdet vest for den nåværende Skolegata. Med det finnes mange andre historiske minner. Om du vil utvide runden, kan du starte på Bjørumskolompen, 115 m over havet. Her står monteren med den historiske bildetavla som viser byhistoria i fire stadier:

1. Før bybrannen i 1872,

2. Før bybrannen i 1897,

3. Før bombinga 20. april 1940,

4. Etter bombinga i 1940.

I øverste høyre hjørne er det satt inn et bilde som viser byen fra 1942 med "den engelske kanal" tvers over Bråholmen. "Den engelske kanal" er navnet som folkevittigheten straks satte på tankkanalen som tyskerne gravde. Kanalen skulle stoppe en eventuell engelsk invasjon fra sjøsiden.

Byhistorisk BILDetavle på Klompen

Vandringenfører deg gjennom den lille sentrumsrunden på Bråholmen,det vil si historiske stoppesteder i det opprinnelige byområdet vest for den nåværende Skolegata.Men det finnes mange andre historiske minner. Om du vil utvide runden,kan du starte på Bjørumsklumpen, 115m over havet.Her står monteren med den historiske billedtavla som viser byhistoria i fire stadier

1. Før bybrannen i 1872
2. Før bybrannen i 1897
3. Før bombinga i 1940

1. Etter bombinga i 1940

Når vi hever blikket fra tavla, ser de det femte "bildet", byen i dag. Bildetavla var en gave fra Namsos Rotary i anledning Namsos bys 160-årsjubileum og Namsos kommunes 150-årsjubileum i 2005. Tavla knyttes også til Rotary Internationals 100-årsjubileum i 2005. Overrekkelsen av tavla til Namsos kommune fant sted på byens fødselsdag 7. juni 2004.

Det finnes flere minner og kunstverk

Her omtales de 11 historiske stasjonene som Namsos Rotaryklubb har satt opp på Bråhoømen og på Blørumsklumpen i 2004 og 2005. Men det finnes mange flere historiske minner og kunstverk i sentrum som bør belyses. Få andre mindre byer har så mange kunstverk i sentrum som Namsos!

Vi håper andre vil bygge videre på vandringsguiden vår - og på den måten bidra til at det blir enda ner interessant å ta vandreturer i byen. Minnene og kunstverkene står der. Det er nyttig å få hjelp til å es nøyere på dem.

Med fri åpning mot sjøen er Bråholmen med sin gamle kvadratur et unikt bysentrum som vi må glede oss over og ta vare på.

Redigert utdrag fra festskrift 2006

John Hildrum